Inverness

Me har nå nådd Inverness. Her oppdaga Terje ein enorm brukbokhandel, så mesteparten av tida har blitt brukt der. Går snart vidare mot Longhope på Hoy. Ein etappe på om lag 100 nm.

The Caledonian Canal

Me har hatt eit par vindstille, men nydelege, sommardagar gjennom kanalen. Akkurat nå er me i Loch Ness og har fått omvisning på eitt av verdens minste bryggeri, The Loch Ness Brewery.

Mull

Etter Skye har turen gått til Mull. Det har vore ganske vindstille, så Baluba har gått på motor denne etappen. Erlend greidde å mista nøkkelen til vanntanken over bord, så "nokon" må skaffa ny i morgon.

Ekskursjon på Skye

Ovesen måtte bli i båten, så resten av gjengen fant seg ein leigebil og utforska den nordlege delen av Skye. Gamle slott, gamle destilleri og gamle pubar stod på programmet.

Ankomst, Isle Of Skye

I nydeleg, men vindstille, sommarvêr har me segla frå Badachro til Portree. Nok ein gong må me nytta jolla til å ro oss i land. Me satsar på å få tak i leigebil i morgon og forhåpentlegvis vitja Talisker.

Badachro

Badachro viste seg til å vera ein svært hyggeleg liten plass, sjølv om dei ikkje har nokon plass å fortøya til land. Me måtte ty til gummiflåten (som Ovesen på ein eksperimentell måte greidde å montera og blåsa opp medan flåten var i vatnet). Me rodde inn til Badachro Inn, ein svært bra pub og (Michelin-anbefalt) restaurant med godt utval av Real Ale og ikkje minst single malts.

Kirkwall og Whitehall Village

Baluba og seiledyktig mannskap ved avreise Kirkwall (18.05) og Whitehall Village på Stronsay (19.05). Fint vær og til tider lite vind. Båten ankom Badachro på vestkysten av Skottland søndag ettermiddag etter 26 timers seilas fra Stronsay.

Kirkwall fra toppen av masta på Baluba

Vel i havn

Etter tre døgn og en strabasiøs overfart gjennom minst to stormer har endelig Baluba ankommet Kirkwall på Orknøyene. Besetningen på fire skal være på godt mot til tross for uvær og forbereder seg nå til 17. mai-feiringen.

Bekymringsmelding

Ole her – og siden jeg nå engang har tilgang til denne bloggen, tenkte jeg å benytte anledningen til å legge ut en bekymringsmelding på vegne av meg selv.

Jeg skal nemlig mønstre på seilbåten Baluba i morgen, og det til tross for at jeg er totalt sjøudyktig, har vannskrekk og er minst tiende generasjons landkrabbe. (Det siste stemmer ikke helt, for far min var telegrafist i noen år, men bortsett fra det skal forfedrene mine ha vært trygt forankret til landjorden.) Nå har jeg brukt litt tid på å venne meg til tanken på å gynge døgnet rundt, har vært på en bølgefri testseilas, har fått sjøsyketyggis (takk IC) og er blitt litt beroliget av værmeldinger som hevder det skal være rimelig bra vær på strekningen Orknøyene – vestkysten av Skottland mens vi seiler rundt der (hvor ble det av kanalturen Terje?).

Det er da jeg kommer på hva jeg virkelig bør bekymre meg for: resten av mannskapet. For fire av dem kjenner jeg godt, og tanken på det å tilbringe en uke sammen med dem ombord i en trang båt begynner å skremme meg.  De har nemlig hver sin personlige egenskap/besettelse som kan drive hvem som helst fra vettet, og de eier ikke begrensninger av noe slag men er fullstendig i stand til å bedrive sin greie døgnkontinuerlig. De fire består av en notorisk pratemaker, en musiker med øvingsnarkomani, en kjederøyker som har fått minst en tobakksplantasje oppkalt etter seg og en kverulant med doktorgrad. Og de fleste innehar også mer enn en av disse egenskapene, samt opptil flere andre ubehagelige, uten at det går ut over intensiteten på vedkommendes spesialitet. (At femtemann er en rapper, gjør forøvrig ikke frykten noe mindre.)

Under normale forhold kan intensiteten være høy nok, men da er det i det minste mulig å rømme unna. Om bord i en båt langt fra land er det derimot ikke så mange trygge rømningsveier og faren for overdose er overhengende – eneste positive er at jeg nok glemmer at jeg burde være sjøsyk. Om det blir enklere å slippe unna når vi ligger til land spørs. Jeg frykter stedene vi skal innom er såpass små og lite strategisk plassert at det er umulig å overholde den nødvendige sikkerhetsavstanden uten fjellklatrerutstyr eller båt (som jeg helst vil unngå når vi omsider er på land). Har pakket beskyttelsesutstyr (hørselsvern og brannslukningsapparat) og er beredt til å mønstre av når som helst, fortrinnsvis mens vi er i havn, sette meg på nærmeste pub med hørselvernet på og bli der til Baluba-lyden er forsvunnet i det fjerne. Og muligens litt lenger… 

Avreise

Klokken 21:00 lørdag 12. mai kastet Baluba loss i Sandvika med kurs for Orknøyene. Ombord var kaptein Terje og matrosene KillKenneth og Atlars. Dekksgutt Ovesen plukkes opp på vei ut av fjordene. Værvarslene er ikke de beste for de neste dager, så kapteinen ønsket tidlig avgang for å få utnyttet de neste timene med forholdsvis rolig vær.

Testseilas

1. mai var me ute på testseilas for å trena opp mannskapet til turen i vesterled. Erlend, Lars, Ole og Terje hadde ein roleg og fin tur frå Sandnes til Tungenes og attende. Det einaste som var forstyrrande var vel at nokon hadde tatt med ein konsertina ombord.